I dette nyhetsbrevet for juni gir CMS Kluges eksperter innen IP, IT, teknologi og GDPR en oversikt over viktige nyheter og sentrale temaer innen immaterialrett, IT/teknologi og medierett.
Opphavsrett
TONO mot Oslo-Filharmonien: HR-2023-1077-A
Høyesterett har sagt sitt i tvisten mellom TONO og Oslo-Filharmonien – en avgjørelse som har stor betydning for alle som befatter seg med kollektiv forvaltning av opphavsrett.
TONO forvalter opphavsrettigheter til musikkverk, og gir andre tillatelse til å bruke musikken. Oslo-Filharmonien trenger tillatelse fra TONO for å gjennomføre sine konserter.
TONO og Oslo-filharmonien var i diskusjoner om hva en tillatelse fra TONO skulle koste. Partene ble ikke enige, og TONO reiste søksmål mot Oslo-Filharmonien med krav om Oslo-Filharmonien måtte betale såkalt rimelig vederlag. I vurderingen av hva som kunne anses som rimelig vederlag, fremhevet Høyesterett at vederlaget skal fastsettes etter objektive kriterier, samt at TONO må gi tillatelse til Oslo-Filharmonien mot det samme vederlaget som de krever av andre, som bruker musikk på tilsvarende vis.
De kriteriene som lå til grunn for de lisensvilkår som TONO krevde skulle gjelde for Oslo-Filharmonien oppfylte med det ikke kravene til objektivitet og likebehandling, og Oslo-Filharmonien vant saken. Med det vant Oslo-Filharmonien over TONO i alle instanser.
Patent, varemerke og design
Færre søker om patent, varemerke og registrert design
Antall registrerte søknader om patent, design og varemerker tolkes i en del sammenhenger som en parameter for innovasjonstakt. Tidligere i juni gav Patentstyret ut sin oversikt over søknader til Patentstyret for 2022, og denne gir generelt inntrykk færre søknader, og kanskje noe høyere grad av internasjonalisering enn tidligere.
Etter et oppsving for leverte patentsøknader i 2021, endte 2022 opp på lavere nivå enn før pandemien, og man må tilbake til 2012 for å finne lavere antall leverte patentsøknader. Det har også vært nedgang i norske søknader om registrering av varemerker. Norske søkere sendte 20 prosent færre varemerkesøknader i 2022 sammenlignet med året før, en nedgang på 35 prosent sammenlignet med 2018. Antall søknader om registrerte design fra norske foretak falt også, med 38 prosent, det laveste nivået på et tiår. Internasjonale utpekninger via Haag-overenskomsten steg svakt.
Selv vil vi være varsomme med å trekke så mye ut av den generelle trenden, og tolker ikke denne som et tegn på lavere innovasjonstakt eller lavere fokus på immaterielle rettigheter. Det kan eksempelvis tenkes at «black boxing» og beskyttelse av IPR uten registrering har økt, på bekostning av eks. patentering. Slike valg angående beskyttelse av IP er en naturlig del av et selskaps IPR-strategi, som vi erfarer økt fokus på, og som vi alltid er interessert i å diskutere.
Patentrett
Atomic et. al. v. Rottefella LB-2022-159367
I begynnelsen av juni kom en ny dom fra Borgarting lagmannsrett i patentstriden om bindinger for langrennsski mellom Rottefella AS og Madshus AS på den ene siden, og AMER SPORTS NORGE AS og Salomon S.A.S m.fl. på den andre. Dommen tar opp flere interessante temaer, herunder erstatningsutmåling og beskrivende varemerker. Det er imidlertid lagmannsrettens uttalelser om kravet om oppfinnelseshøyde i patentretten, som vi skal ta nærmere for oss her.
Spørsmålet var om salg og markedsføring av den såkalte Shift-In-bindingen gjorde inngrep på Rottefellas patenterte skibindinger. I denne sammenheng vurderte lagmannsretten gyldigheten av Rottefellas patent, herunder kravet om oppfinnelseshøyde. Her la lagmannsretten avgjørende vekt på at patentet tilbød en løsning som dekket et nytt behov, nemlig kompatibilitet med allerede eksisterende bindinger som har andre låsemekanismer.
Lagmannsretten uttalte i denne sammenheng at «den valgte tekniske funksjonen har mindre betydning for vurderingen av om løsningen som sådan har oppfinnelseshøyde.»
Altså var ikke bindingens tekniske funksjon i seg selv oppfinnsom – oppfinnsomheten lå her i identifiseringen av et behov som motholdene ikke dekket. Lagmannsretten kom til at det forelå patentinngrep.
Ved publiseringen av dette nyhetsbrevet, er ikke dommen rettskraftig.
IT og teknologi
Frist for å varsle etter digitalytelsesloven
Digitalytelsesloven trådte i kraft den 1. januar i år. Loven skal styrke forbrukernes rettigheter ved kjøp av digitale ytelser, og med den har det kommet en rekke nye forpliktelser for virksomheter som leverer tjenester som faller innenfor lovens virkeområde.
Digitalytelsesloven § 33 fjerde ledd oppstiller en varslingsplikt der en virksomhet foretar løpende levering av digitale ytelser til en forbruker. Varslingsplikten innebærer at forbrukeren skal få et varsel om at avtalen løper, samt informasjon om adgangen til å si opp avtalen. Varselet skal sendes minst en gang hver sjette måned. For avtaler inngått før lovens ikrafttredelse, er fristen for å sende ut første varsel den 30. juni 2023. Det følger av lovbestemmelsen at varselet må sendes. Det betyr at det ikke er tilstrekkelig at informasjonen gjøres tilgjengelig for forbrukeren på «mine sider» eller liknende. Det betyr at varselet må sendes for eksempel via e-post eller SMS i samsvar med kontaktinformasjonen som kunden har oppgitt.
Dersom virksomheten unnlater å sende varsel, kan forbrukeren kostnadsfritt si opp avtalen. Oppsigelsen skal være tilbakevirkende, noe som betyr at den gjelder fra det tidspunktet varselet senest skulle vært sendt. Oppsigelsen gjelder altså fra og med dagen seks måneder etter avtaleinngåelsen, eller fra og med dagen seks måneder etter forrige varsel. Selv om virksomheten fortsetter å levere tjenester til forbrukeren, vil forbrukeren ikke måtte betale for bruk av tjenesten etter oppsigelsens virkningstidspunkt. Det kan derfor påløpe store kostnader for virksomheter som bevisst eller ubevisst unnlater å varsle.
Nytt forum for IT-anskaffelser
Anskaffelser av IT-tjenester, skytjenester, programvare og IT-utstyr blir stadig viktigere, og de aller fleste anskaffelser inneholder nå i større eller mindre grad elementer av IT. IT-anskaffelser krever i tillegg kompetanse innenfor andre fagdisipliner som for eksempel personvern, IT-kontrakter, informasjonssikkerhet, sikkerhetslov, og fremover, sannsynligvis AI. Det oppstår derfor en rekke særegne problemstillinger og dilemmaer som det er lite praksis og veiledning om. IT-anskaffelser er også krevende som følge av den raske utviklingen innenfor teknologi og at regelverket på mange måter fremtrer som lite tilpasset til immaterielle kjøp.
Det hjelper heller ikke på kompleksiteten at leverandørmarkedet i mange tilfeller er store globale selskaper med lokale forhandlere eller partnere. Dette gir gjerne et behov for dialog med leverandørene for å treffe markedet og skape en god konkurranse. De siste årene har man samtidig sett en viss økning av klage- og rettssaker innenfor IT-anskaffelser, noe som stiller større krav til oppdragsgivere i tiden fremover.
CMS Kluge har derfor opprettet et forum for IT-anskaffelser, som skal være et sted for å diskutere særegne problemstillinger som oppstår i IT-anskaffelser. Målet er å være en møteplass for kunnskapsdeling, faglig diskusjon og et sted for nettverksbygging for alle som jobber med IT-anskaffelser. Det skal arrangeres nettverksmøter hvert kvartal, og første samling gjennomføres 24. august. For mer informasjon om forum for IT-anskaffelser og første nettverksmøte, trykk her.
Dersom du har spørsmål eller behov for bistand er det selvsagt bare å ta kontakt med oss!
Informasjonskapsler for sosiale medier samler informasjon om hvordan du deler informasjon fra vårt nettsted via verktøy i sosiale medier, eller vi foretar analyser av hvordan du surfer mellom sosiale media-verktøy eller våre sosiale medier-kampanjer og våre egne nettsteder. Dette gjør vi for å optimalisere sammensetningen av kanaler når vi presenterer innholdet vårt. Mer informasjon om verktøyene vi bruker finner du i våre personvernregler.