Sanksjonene mot Russland innebærer nye krav til kontrakter ved eksport

Regjeringen har sluttet seg til EUs 12. og 13. sanksjonspakke mot Russland. Dette innebærer nok en innstramming av gjeldende sanksjoner. Et fokusområde for de nye reglene har vært å hindre omgåelse, da man har erfart at sanksjonerte varer har funnet nye veier fra Europa til Russland.

Regulering av reeksport

Et av de mest markante tiltakene for å hindre omgåelse er vedtakelsen av en regel som stiller krav om at eksportører til tredjeland, av nærmere bestemte varer, må inkludere et forbud mot reeksport. Den nye bestemmelsen vedtatt av EU er nå implementert i den norske russlandsforskriften § 19g. Bestemmelsen regulerer eksport til såkalte tredjeland. Dette er land utenfor EU og omfatter heller ikke såkalte partnerland.[1]  Det som kanskje er mest overraskende med den nye regelen er at den gjelder både for nye og allerede inngåtte avtaler.

Oppsummert krever den nye bestemmelsen i russlandsforskriften § 19g:

• Når et selskap selger, leverer, overfører eller eksporterer visse kategorier av varer og teknologi (listeførte varer) til et tredjeland, skal kontrakten inkludere følgende:
  • et forbud mot reeksport av varene til eller for bruk i Russland; og
  • «egnede rettsmidler» i tilfelle av mislighold av reeksportforbudet; og
• I tilfellet reeksportklausulen brytes, skal eksportørene underrette Utenriksdepartementet, så snart de blir klar over overtredelsen.

Bestemmelsen gjelder for alle kontrakter fra og med 20. juni 2024. I tillegg kreves det at det i eksiterende avtaler inngått før 20. mars 2024 implementeres en slik klausul innen 22. mars 2025. Dette betyr at alle eksisterende avtaler som faller innenfor rammen av § 19g må endres for å innlemme et reeksportforbud innen tidsrammen.

Innholdet i kontraktsklausulen

Kravet ble vedtatt i EU så tidlig som i desember 2023, og man har på den tiden fått synliggjort en rekke utfordringer med dette nye kravet og det har vært stilt flere spørsmål ved den, som Kommisjonen har forsøkt å klargjøre gjennom veiledning.

Forskriften inneholder ingen detaljert regulering av hvordan en reeksportklausul må være utformet. Det følger imidlertid av bestemmelsen at det kreves at avtalen må inneholde «egnede rettsmidler i tilfelle av mislighold». Hva som er et egnet rettsmiddel vil nok kunne variere. EU Kommisjonen skriver i veilederen at slike rettsmidler bør være rimelig sterke («reasonably strong») og ha som mål å avskrekke en kontraktsmotpart fra å bryte forbudet mot reeksport.

Kommisjonen har i veilederen også inkludert et forslag til en kontraktsklausul, som kan tenkes å oppfylle forpliktelsene etter den nye bestemmelsen. Klausulen tar utgangspunkt i at det ved brudd skal kunne komme til heving eller mulkt. Kontraktsklausulen til Kommisjonen er etter vår vurdering et godt utgangspunkt, men enhver bruk av bestemmelsen bør sees i sammenheng med den konkrete kontrakten denne skal inngå i.

Forslaget fra Kommisjonen pålegger også kontraktsmotparten forpliktelser med hensyn til undersøkelser, rapporterings og informasjonsdeling, selv om ikke slike krav følger av § 19g. I mange kontraktskonstellasjoner kan likevel en slik forpliktelse være hensiktsmessig, men det bør i så fall bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. I tillegg vil nok en rekke kontraktsmotparter ha innsigelser mot å pålegges forpliktelser som ikke kan utledes av bestemmelsen.

Anbefalinger

Gitt at det med virkning fra 20. juni 2024 oppstilles et krav til regulering av reeksport i kontrakter inngått med tredjeland, bør selskaper som eksporterer listeførte varer sørge for å implementere en passende reeksportklausul i alle deres standardkontrakter.

I tillegg må det iverksettes et arbeid med å gjennomgå alle kontrakter inngått før 20. mars 2024, for å sikre at kontraktene oppfyller de nye kravene innen 22. mars 2025. Implementeringen av en slik bestemmelse vil trolig oftest kunne foretas ved at det inngås en tilleggskontrakt.

Det er ikke nødvendig å ta i bruk en reeksportklausul i kontrakter som faller utenfor den nye bestemmelsens virkeområdet. Vi minner likevel om at det påligger den enkelte et stort ansvar å sørge for overholdelse av sanksjonsregelverket også for de tilfeller hvor det ikke er krav til en reeksportklausul.

Formuleringen av en reeksportklausul bør tilpasses den enkelte kontrakt. CMS Kluges kontrakts- og sanksjonseksperter vil kunne bistå i utformingen.