Forslag om strengere regler for exit-skatt

Regjeringen la i dag frem et høringsnotat som foreslår en oppstamming av reglene om utflyttingsskatt (exit-skatt). Den viktigste endringen går ut på at utsettelse med innbetaling av fastsatt exit-skatt ved flytting ut av Norge skal begrenses til maksimalt 12 år. Forslaget innebærer også en mulighet til å betale exit-skatten i avdrag. Den nye regelen skal gjelde utflytting som skjer fra og med 20. mars 2024.

Se en oppsummering av de viktigste detaljene fra høringsnotatet under.

Innstramming i utsettelse av exit-skatt

Exit-skatt er en skatt som ilegges en skattyter som flytter ut av Norge for urealiserte gevinster på aksjer. Urealiserte gevinster på aksjer som eies på utflyttingstidspunktet anses realisert dagen før flyttingen, og skattlegges i Norge med 37,8%. For privatpersoner har det vært gitt utsettelse med betaling av exit-skatten frem til eventuell realisasjon. Ved utflytting gjennomført før 29. november 2022 bortfaller exit-skatt dersom aksjene ikke blir realisert innen fem år etter utflyttingstidspunktet.

Skattelovens nåværende regel er at fastsatt exit-skatt utmåles på tidspunktet for utflytting, men utsettes frem til realisasjon av aksjene, uten tidsbegrensning. Dagens forslag innebærer at exit-skatten kan utsettes i maksimalt 12 år.

Skattyter har da følgende valg:

1. Skatten kan betales på utflyttingstidspunktet
2. Skatten kan betales i rater uten at det beregnes rente av utsatt beløp
3. Skatten kan betales etter 12 år, men da med tillegg av rente

Flytter skattyter tilbake til Norge innen 12 år, bortfaller skatten. Eventuelle tidligere nedbetalinger av exit-skatten vil da også tilbakeføres (med tillegg av rente). Realiseres eiendelen mens skattyter er bosatt i utlandet, opphører retten til utsettelse, og skatten må betales.

Endringer ved verdiendring etter innflytting

Eventuelt verdifall etter utflyttingstidspunktet skal ikke hensyntas i de nye reglene. Det betyr at dersom verdien på aksjene faller etter utflyttingstidspunktet, vil ikke den fastsatte exit-skatten justeres for dette, slik det har vært under de tidligere reglene.

Det foreslås at det heller ikke skal gis noe «omvendt kreditfradrag» hvor tilflyttingsstaten ilegger skatt på samme verdiøkning som exit-skatten er utmålt på. I slike tilfeller kunne man tidligere få kreditfradrag i Norge for å avverge dobbeltbeskatning, men nå foreslås altså denne regelen strøket. Dette betyr at det oppstår fare for dobbeltbeskatning i slike situasjoner.

En annen viktig endring er at verdiøkning som finner sted mens skattyter er bosatt i utlandet ikke skal bli skattepliktig i Norge ved hjemflytting. Inngangsverdien ved flytting tilbake til Norge skal settes til markedsverdi, korrigert for opparbeidet og ubeskattet gevinst fra tidligere opphold i Norge før utflyttingen. Dette kan også medføre at skattyter ikke får fradrag i Norge for verdifall på aksjene mens skattyter har vært bosatt i utlandet.

Virkeområdet

Exit-skatt skal nå også gjelde for latente gevinster på aksjesparekonto og fondskonto. I tillegg senkes grensen for at exit-skatt skal komme til anvendelse for gaver til personer bosatt utenfor Norge til NOK 100 000. Beløpsgrensen på NOK 500 000 for størrelsen på samlede netto urealiserte gevinster som er omfattet av reglene om exit-skatt foreslås videreført.

Sikkerhetsstillelse

Et praktisk viktig spørsmål ved utflytting og exit-skatt, er kravet om sikkerhetsstillelse som vilkår for å få utsatt skatten. Som hovedregel må skattyter stille sikkerhet for skattekravet. Dette gjelder likevel ikke ved utflytting til annen EØS-stat når Norge har avtale med tilflyttingslandet om informasjonsutveksling og innkreving. Etter forslaget skal kravet til sikkerhetsstillelse ved flytting til annet EØS-land bero på en konkret vurdering av om det foreligger en reell risiko for at skattekravet (med renter) ikke vil bli betalt i fremtiden.

Refleksjoner

Det kan etter vårt syn stilles spørsmål ved hvorvidt regjeringens forslag er i overenstemmelse med EØS-retten, fordi det i Wächtler-saken (C-581/17) ble lagt til grunn at også ratebetaling av utsatt exit-skatt ville være en ulovlig restriksjon etter EU-retten, fordi dette utgjør en likviditetsulempe for skattyteren. Dommen legger opp til at bare utsettelse med betaling frem til faktisk realisasjon vil være akseptabelt innen EU-retten (og da også EØS-retten).

Skatteadvokat og partner i CMS Kluge, Anders Heieren, har til NRK uttalt at:

«Her legger Norge seg på en veldig «aggressiv» forståelse av «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Det er noe helt nytt, Norge har ikke tradisjon for å strekke skattereglene så langt som overhodet mulig, og kanskje lenger enn mulig.

Det er vel ikke usannsynlig at slike nye norske regler en dag vil bli prøvd for EFTA-domstolen. Det ville gitt langt bedre forutberegnelighet om regjeringen kunne avklare slike forslag med ESA før de fremmes.»

Det fremgår av høringsnotatet at kravet til sikkerhetsstillelse for skatten ved flytting til andre EØS-land skal vurderes i lys av det faktiske behovet for slik sikkerhetsstillelse. Dette betyr etter vårt syn at Norge er folkerettslig forpliktet etter EFTA-konvensjonen til å gjøre det samme når det gjelder flytting til Sveits. Dette er belyst i juridisk litteratur og gitt tilslutning i en lagmannsrettsdom. Forslaget er taust hva gjelder denne problematikken.